Quick answerCaffè uttales kaf-FÆ (IPA /kafˈfɛ/), med trykket på siste stavelse — den grave aksenten på «è» markerer det. Den doble «ff» holdes et øyeblikk lenger, og «è» er en åpen «æ». Så det blir kaf-FÆ, tyngden på slutten.
Nordmenn legger instinktivt trykket på første stavelse — KAFF-e — men italiensk gjør det motsatte. Den skrevne aksenten på caffè peker rett mot slutten — si kaf-FÆ, og la den siste lyden bære ordet. Det er det mest nyttige ordet å få riktig i Italia.
01Aksenten er en instruksjon
På italiensk betyr en skrevet aksent på en sistevokal at trykket faller der. Så caffè, perché og città trekker alle tyngden mot slutten. Motstå den norske trangen til å starte tungt på første stavelse — skyv gjennom til «è»-en og la den klinge.
| Italian | Meaning | Hear |
|---|---|---|
Caffè /kafˈfɛ/ | kaffe | |
Città /tʃitˈta/ | by | |
Perché /perˈke/ | hvorfor; fordi |
02Hold den doble «f»
Før den trykksterke «è»-en kommer den doble «ff». Hold den litt lenger enn en enkel «f», som en myk brems før du slipper over i vokalen. Den lille pausen, pluss trykket til slutt, er hele forskjellen mellom «KAFF-e» og en ren, lokal kaf-FÆ.
Si «caffè» og legg det sterke slaget på siste stavelse — kaf-FÆ, tyngden på slutten, ikke starten. Motoren lytter til hvor trykket faller.
- KAFF-e → kaf-FÆ Trykket går på slutten, ikke starten — aksenten forteller deg det.
- kaf-FE (lukket e) → kaf-FÆ Siste 'è' er en åpen 'æ', ikke en lukket 'e'.
Slik bestiller du en
Gå bort til baren og si un caffè, per favore — så kommer en liten espresso. Vil du ha den med en skvett melkeskum? Un caffè macchiato. En cappuccino er en morgendrikk; bestiller du en etter lunsj, røper du stille at du er turist — men ingen bryr seg egentlig.
Aksenten er ikke pynt — det er en finger som peker på trykket.
Hvorfor står det en aksent på «e»-en?
Er caffè det samme som espresso?
Hva er flertallsformen?
Now try it yourself — out loud.
Si det høyt og la motoren sjekke trykket.
Øv dette i Sentiero →